Arven etter bestemor er inspirasjonen

Som voksen, blir man bevisst på det man opplevde som barn, som for eksempel den kunnskapen jeg tilegnet meg gjennom lek og daglige gjøremål sammen med bestemor Ebba. 

Sansene våre er et fint apparat, og i barndommen ble dette apparatet brukt til fulle og ga meg sterke minner. Jeg husker lukten av Ebbas nystekte brød, nykokt syltetøy, speket skinke på stabburet, tomater fra hagen og nyvokste rabarbrastilker. Alt dette er stemninger jeg lengter tilbake til som voksen og som jeg ønsker å bringe videre. 

Stemningen i husene og på bestemors gård

Bjørkealléen ledet opp til gården fra storvegen. Om sommeren var det alltid nyraket og nyklipt opp hele alléen og overalt på gården. I alléen lå også en spesiell historie – nemlig søsknene som hadde plantet den før de var nødt til å emigrere på grunn av trange kår og lite mat på slutten av 1800-tallet. Når man kom ut av alléen og opp på gardsplassen var det om sommeren duftende blomster i vakre farger og en blomstrende stor hage med epletrær og bærbusker. Under den øverste bjørka i alléen var det bord for mang et sommermåltid.

Inne i hovedhuset var det gamle, stivede heklegardiner og fint og forseggjort interiør. Det var alltid orden – for her skulle man ta vel imot alle som kom på besøk: Både familie, passerende naboer og av og til mer langveisfarende slektninger. Alt ble godt tatt vare på og vist respekt med tanke på arv til kommende generasjoner. Da det ble dekket i «vestkammerset», husets spisestue, var det nyrullede duker, blåmønstret porselen og gammelt sølvtøy. Om vinteren knitret det i alle ovner.

Huset er i dag ca. 400 år gammelt og 5–6 generasjoner har preget stedet. I stuene hang gamle ærverdige bilder av forfedre og de fleste møblene var laget på gårdens snekkerverksted. 

Ebbas mat

Hos Ebba var det alltid mat som stod klart i spiskammer, stabbur og kjeller. På kjøkkenet sto bordet man samlet seg rundt i det daglige. På veggen over bordet hang det særegne røde brettet som var gave på bryllupsdagen i 1902. Et stor kjøkken blir både et arbeidsrom og et samlingsted. Måltidene ga fellesskapsfølelse, forsterket slektsbåndene, skapte nye felles minner og beriket hverdagen til hver av oss. 

Hver sommer kom det minst ett besøk fra Amerika. Det var etterkommere av søsknene som måtte emigrere. Familiemedlemmene hadde holdt kontakt hele tiden gjennom brev – vi holder fortsatt kontakt den dag i dag. De amerikanske slektningene lot seg begeistre etter å ha lengtet i mange år etter å oppleve stedet faren eller bestefaren deres forlot i fattigdom. Om Ebba ikke kunne det engelske språket formidlet hun så mye gjennom maten og stemningen på gården. 

Verdien av tradisjoner

Denne generasjonen kvinner hadde med sin store matkunnskap mulighet til å gi oss yngre verdigfull lærdom videre i livet. Matminnene om noe spesielt godt. Mat som skapte stemning. Mat som bare kunne smake slik som den var tillaget av disse kvinnene. Maten som har vært med å forme vår identitet.

De hadde lært gjennom praktisk læring, håndbåren kunnskap i det praktiske liv der både fattigdom og mangel på råvarer kunne være en del av hverdagen. Likevel klarte de å lage denne smakfulle maten. 

Dette var ikke kjedelig mat. I dette kjøkkenet ble det laget mange ulike typer mat, både hverdagsmat og selskapsmat. Mange ulike råvarer ble behandling på sine respektive måter og ulike teknikker teknikker ble benyttet: speking, salting, sylting, ysting, steking, koking, posjering og hermetisering.

Melka fra fjøset skulle nyttes til fulle. Slakting av ulike dyr, stell av tarmer, behandling av blodet, maling av kjøtt til store mengder kjøttkaker, osv. Baking av brød og kaker i vedfyrt ovn og på vedfyrt takke. Om sommeren og høsten var det hermetisering av bær og frukt. Gjennom akt dette arbeidet skulle mye håndbåren kunnskap beherskes. 

Med verdighet og respekt for råvarene og det rundt seg arbeidet de med stor omsorg syv dager i uken gjennom et langt liv. De hentet råvarer fra hage, fjøs, skog og mark i tråd med den lokale mattradisjonen til gjestebud og fest, hånd i hånd med Schønberg Erkens stil med innslag av kontinental matkunst.

Målet til Ebbas Matgleder er å kalle fram igjen kraften i god mat som skaper den spesielle stemningen rundt det store bordet slik det var da bestemor serverte familie, venner og gode naboer.